Hva skal til for å øke andelen kaldblodstravere som kommer til start i totalisatorløp?

Høsten 2025 søkte Veikle Balder Landbruksdirektoratet tilskudd til prosjektet «Hva skal til for å øke andelen kaldblodstravere som kommer til start i totalisatorløp?» Landbruksdirektoratet innvilget inntil kr 250 000,- til prosjektet. Undersøkelsene ble foretatt første halvår 2026. Prosjektrapporten er nå ferdig og vil bli oversendt aktuelle samarbeidspartnere.

Bakgrunnen for søknaden er den store andelen av norskfødte kaldblodshester som ikke kommer til start. I perioden 2003 til 2018 ble det født 12 230 norskfødte kaldblodshester. En beregning foretatt i november 2022 viste at 6829 individer, eller 55,84%, startet i totalisatorløp. 44,16 %, eller 5401 individer hadde aldri kommet til start.

Prosjektets målsetting er å identifisere grunnene til at en så høy andel ikke kommer til start, slik at en senere kan sette inn målrettede tiltak for å bedre startprosenten på kaldblodstraveren.

En større andel kaldblodstravere som kommer til start, vil være et løft for oppdrettere, eiere, trenere og kusker som har interesse for- og virksomhet knyttet til kaldblodstraveren. Veikle Balder har medlemmer fra alle gruppene. Løftet ville innebære bedret motivasjon og økonomi for alle som engasjerer seg i hestesport med kaldblodstravere.

Dataene i undersøkelsen bestod av spørreundersøkelser til eiere og trenere samt statistisk materiale. Prosjektet ble oppsummert i 15 tilrådinger.

Anbefaling 1:

Det anbefales at DNT er en sterkere pådriver for flere vitenskapelige undersøkelser på kaldblodshestens genetikk slik at man får bedre forståelse og kunnskap om målbare egenskaper. (Se 4.1.1 Genetikk)

Anbefaling 2:

Det anbefales at man DMRT3-tester kårede hingster for å gi oppdrettere informasjon som framstår som vesentlig i forhold til avkommets genetiske basis. Kostnaden bør bæres av forbundet og ikke de som søker hingsten kåret. (Se 4.1.2 DMRT3)

Anbefaling 3:

Det anbefales også at man styrker opplæring og kompetansen på balansering og skoing. (Se 4.1.2 DMRT3)

Anbefaling 4:

Det anbefales at DNT innfører krav og forutsetninger til forskere for tilgang til genetiske data, sportsdata og annen informasjon, og at forskere som ikke oppfyller forpliktelsene utestenges fra all framtidig støtte, både finansiell og annet, samt tilgang til data. (Se 4.1.3 Andre vitenskapelige undersøkelser)

Anbefaling 5:

Det anbefales at DNT eller Veikle Balder har en ansvarlig person eller gruppe som jevnlig følger med på vitenskapelige studier og undersøkelser, systematiserer og tilgjengeliggjør disse, for eksempel på organisasjonens nettside, på en praktisk og forståelig måte. (Se 4.1.3 Andre vitenskapelige undersøkelser)

Anbefaling 6:

Det anbefales at VetApp utvides for å gjelde generelle helseopplysninger og alle behandlinger. (Se 4.1.4 Se Innsamling av opplysninger)

Anbefaling 7:

Det anbefales at DNT innfører flere restriksjoner på avkom med høy innavl. (Se 4.4.3 Behovet for flere vitenskapelige innavls-studier)

Anbefaling 8:

Det anbefales at DNT fortsetter å være en pådriver for enda flere og mer omfattende studier av innavlssituasjon på kaldblodsrasen, også med tanke på effekten på startprosent. Studiene bør være basert på faktisk/genomisk innavl og ikke beregnet basert på usikre stamtavler. (Se 4.4.3 Behovet for flere vitenskapelige innavls-studier)

Anbefaling 9:

Det anbefales at DNT gjør jevnlige evalueringer av «Til start»-prosjektet med sikte på å kartlegge utviklingen/framgangen samt startprosent på deltakerne, innhente tilbakemeldinger fra deltakere og identifisere eventuelle forbedringsmuligheter i programmet. For å gjøre arbeidsmengden håndterbar anbefales det at hvert forbund gjør sin egen årlige evaluering hvor deltakere kan komme med tilbakemeldinger, samt at man følger opp ustartede 3-og 4-åringer som har vært i «Til start»-prosjektet for å finne eventuelle mangler eller forbedringsområder. Evalueringsformen kan bestemmes lokalt. (Se 4.7 Til start)

Anbefaling 10:

Det anbefales videre at DNT utvider «Til start»-prosjektet med flere årlige samlinger, mer strukturert oppfølging og erfaringsutveksling, det bør knyttes til seg noen erfarne travtrenere og det bør også være mulig å ha med ustartede 3- og 4-åringer. (Se 4.7 Til start)

Anbefaling 11:

Det anbefales at DNT ser på muligheten av å opprette en egen «tidsdivisjon» med breddepremieringsskala/lav premieskala og hvor hestene låses til divisjonen i en viss periode, for eksempel seks måneder, for å unngå at enkelte misbruker ordningen). Man bør også vurdere at prøveløpstiden regnes for unghester som vil starte i tidsløp. (Se 4.8 Stopp etter mønstrings- eller prøveløp)

Anbefaling 12:

Det anbefales at DNT gjør en helhetlig kompetansekartlegging av aktive travtrenere og bruker dette som basis for jevnlige webinarer og/eller fysiske samling for å bidra til å øke kompetansen. (Se 4.9 Trenerkompetanse)

Anbefaling 13:

Det anbefales at DNT rapporterer inn forskningsbehov for å kartlegge omfanget av problemet med ledd og framknær i kaldblodsrasen, og gjerne sett i lys av, men ikke begrenset til, forskjellige treningsmetoder, trenings- og baneunderlag, tidlighet på karrieredebut, hyppighet av starter, barfotkjøring med mer. (Se 4.10 Skadeproblemer framknær)

Anbefaling 14:

Det anbefales på det sterkeste at DNT tar grep for å sikre en jevnere fordeling av premiepengene. (Se 4.11 Inntektsfordeling mellom kjønnene)

Anbefaling 15:

Det anbefales at DNT vurderer å endre bestemmelsene slik at det i sterkere grad premieres å få fram starthest i totoløp. Man bør samtidig se på om man skal gjøre andre endringer som for eksempel å forlenge mønstringsløpsperioden, noe som flere aktive trenere tar til orde for i vår undersøkelse. (Se 4.12 Mønstringsløpsordningen)

Prosjektrapporten kan leses i sin helhet her